Den eldre typen notasjon ser ut til å være en form for menstruasjonsnotasjon som er vanlig i renessansetiden (da Dufay var aktiv).

Mensuralnotasjon var egentlig ikke kodifisert ganske som dagens notasjon var, så det er forskjellige formater; på en måte er det som om det er dialekter av mensural notasjon. Her er et annet utvalg av et annet stykke:

Noen ganger vil partiturer blande menstruasjonsnotasjon med moderne notasjon bare for å gi utøveren en ide om original notasjon. Vanligvis ser jeg menstruasjonsdelen før stykket; Jeg har aldri sett det på begynnelsen av stykket slik. Kanskje det er et annet navn på denne hybridnotasjonen som jeg ikke er kjent med.

De doble helnotene i det fjerde systemet sees fremdeles i dag, men den prikkede dobbelte hele noten til toppsystemet og stammen versjon i det andre systemet, er mye mer sjeldne. (Jeg har aldri sett meg personlig i en sammenheng utenfor renessansemusikken.)

Når det gjelder streklinjene, er dette et eksempel på det vi kaller Mensurstrich notasjon; siden streklinjer egentlig ikke var noe i renessansen, blir disse streklinjene brukt i moderne utgaver, bare skrevet mellom stavene, for å hjelpe moderne utøvere som er vant til strek.

Og ja, diskantnøkkelen med 8 på bunnen betyr at den høres ut som en oktav under den er skrevet.